Vis-Knut

Knut Rasmussen Nordgaarden ble født i Svatsum i Gausdal i 1792, og fikk kallenavnet Vis-Knut på grunn av sine spesielle evner. Under en altergang i 1818 fikk han en religiøs opplevelse som skulle få stor betydning for hvordan han senere levde livet sitt. Han fikk epileptiske henrykkelsesanfall, hvor han hørte himmelske stemmer og musikk som fortalte ham hvordan han burde leve. Stemmene fortalte ham at han skulle reise rundt for å forkynne Guds ord, samt at han hadde evnen til å lindre folks fysiske og psykiske smerter og lidelser.

Denne nyheten ble ikke tatt godt imot av lensmann og prest - han ble beskyldt for å forstyrre ro og orden med samlingene sine, og gjentatte ganger ble møtene hans stanset. På møtene han holdt var det ånden som fikk ham til å snakke, og han kunne holde på i timevis. Fremmøtte fortalte om en regnbuefarget stråleglans over hodet hans, og at det satt hvite fugler på skuldrene hans. Når han ble tvangsfjernet av lensmannen under møtene, løsnet alltid på mirakuløst vis tauene de bant ham med.

Som nevnt helbredet også Vis-Knut syke, gjerne ved hjelp av håndspåleggelse. Folk kom langveisfra for å få hjelp, og de som bodde for langt unna til å besøke ham, skrev gjerne brev. Vis-Knut kunne også hjelpe med andre ting enn sykdom - blant annet kunne han "se" hvor folk burde grave etter vann eller lete etter savnede dyr. Han ble domfelt for kvakksalveri i 1827, selv om det i dommen heter at de ikke mente han hadde bedrageriske hensikter eller at han hadde voldt noen skade.
Dommen stanset imidlertid ikke virksomheten hans, og han fortsatte å hjelpe de som kom til ham. Vis-Knut var svært allsidig, og det sies at han hadde et svært godt hjertelag og at han var oppriktig glad og takket Gud for at han kunne hjelpe mennesker. Selv om mange har vært veldig skeptiske til historiene om ham, har han fortsatt en posisjon som visjonær sannsiger som få andre kan måle seg med. Vis-Knut døde i 1876.

"Foto: Dagmar Buen/Opplandsarkivet avd. Maihaugen."