Pinealkjertelen

Pinealkjertelen har sitt navn fordi den rent fysisk likner en furukongle. Pine er da også det engelske ordet for furu. I tradisjonell okkultisme er det nettopp pinealkjertelen som er hovedsete for alt vi i dag kaller synskhet, reading og kontakt med andre verdener og dimensjoner. Den forbindes med det 6. chacra, det tredje øyet, og den skal visstnok fungere som en slags multidimensjonal sender og mottaker, og ikke minst som forbindelsesleddet mellom vår fysiske kropp og den eteriske dimensjon. Furutreet vokser over hele jordkloden, og furukonglen er brukt som symbol i alle sivilisasjoner. Denne kjertelens betydning skal ikke undervurderes.

Ta for eksempel en titt på hatter til steinskulpturer fra hele verden. De er ofte formet som en furukongle. Du finner furukonglen på septeret til paven foran Vatikanet, den dukker opp i hinduistiske templer og i ulike logeordener. Ta et søk på nettet og du vil bli overrasket. Det er hevet over en hver tvil at furukonglen representerer pinealkjertelen.

Hva er så grunnen til at så mange ulike, gjerne gamle, kulturer og trossamfunn fremhever nettopp denne lille kjertelen? Hva er det disse vet som vi andre kanskje ikke vet? Rent fysisk regulerer denne kjertel døgnrytmen. Døgnrytme er som tidevann, som igjen er en egen vibrasjon i sin egen frekvens. Ulike verdener har ulike frekvenser, ulik tetthet har også ulike vibrasjoner. Her er ikke veien lang før vi kan ane konturene av viktigheten av denne kjertelen. Samtidig vet vi at mange av de kulturer og trossamfunn som bruker furukonglens symbol, også praktiserer øvelser som har til hensikt å opprette kontakt med noe utenfor oss selv som ikke er av den fysiske verden. Vi vet at de store logene tillegger sine symboler stor kraft og verdi. Vi vet at Vatikanet bak sine dører driver med mange flere ting enn å tro på jesusbarnet som frelser.

Som et eksempel kan nevnes Jesuittordenen. Denne ordenens myteomspunne medlemmer har plikt til blant annet å kamuflere seg som alt mulig annet, for eksempel som protestantisk prester, logebrødre, bankmenn og politikere. Hvorfor det mon tro, om ikke annet for å bedrive helt andre ting enn tilgivelse i Jesu navn. Furukonglen florerer i pavekirken. Dette er mennesker som vet hvilken betydning pinealkjertelen har, og de bruker sannsynligvis kunnskapen flittig. Å se inn i andre verdener gir som kjent makt, og ikke minst kunnskap som kan være en fordel i mange av livets henseender.

En medfødt glemt evne?

Er det slik at alle mennesker og dyr har en helt egen evne til å forstå, observere og ha interaksjon med en ikke-fysisk verden? Alle som har hatt katt vet at den plutselig kan stirre intenst ut i tomme luften. Hva er det den ser? Det samme gjelder hunder. Mange mennesker sverger til det samme; de ser ting som er der det ene øyeblikket og borte i neste. Skal vi tro den verdensomspunne symbolikken rundt furukonglen, vil det si det samme som at mennesket kan se nøyaktig hva det vil se, men kunnskapen om dette er nærmest ikke-eksisterende for folk flest. Kanskje er det slik at vi opprinnelig er ment til å kunne se forbi sløret - at vi faktisk er skapt slik?