Krystallkuler eller teblader er blant de mest kjente metodene
innen spådom ved hjelp av naturgjenstander, men det finnes
også mange andre metoder, og alle disse har egne navn. De
fleste navnene slutter på "-manti", som bygger på det greske
ordet for spådomskunst (manteia).
Å spå i naturgjenstander kan spores tilbake til sjamanistiske ritualer som er minst
25 000 år gamle. Troen på at en hellig levende ånd finnes i hele naturen er sentral
innen sjamanismen, og sjamanene utsetter seg selv for harde fysiske prøvelser for
å lære hvordan man kan forstå denne kraften og erkjenne fremtiden.
Her følger en liten oversikt over noen av disse profetiske metodene - både vanlige
og mer kuriøse:
Apantomanti:
Hvilken betydning møtet med visse dyr har.
Axionmanti:
Spådom ved hjelp av en stein som balanserer på en rødglødende øks.
Floromanti:
Spådom gjennom studiet av planter eller blomster.
Gelomanti:
Spådom ved å tolke hysterisk latter.
Metopomanti:
Gransking av linjene i en persons panne.
Oneiromanti:
Spådom ved hjelp av å tolke nattlige syner og drømmer.
Selenomanti:
Tolking av hvordan månen viser seg og dens faser.
Tyromanti:
Spådom ved hjelp av å studere stivnende ost.
Zoomanti:
Tolkning av rapporter om fabeldyr
