Er intuisjonen en sjette sans?

- eller bare godt sammensatte observasjoner?

Intuisjonen er sannsynligvis det aller viktigste elementet vi mennesker har for å kunne orientere oss i livet. Er intuisjon medfødt, er det en sans eller evne alle har? Kan den øves opp og utvikles? Er det intuisjonen klarsynte bruker? Kvinnelig intuisjon, god og dårlig intuisjon, begrepene er mange, og mange har vanskeligheter med å sette ord på hva intuisjon egentlig er. La oss kikke på noen ulike versjoner og sider ved intuisjonen, og kanskje avdekke noen av dens mer mystiske aspekter.

Vi hører det stadig, og vi sier det selv; intuisjonen sier meg at …, magefølelsen var utslagsgivende for valget…, eller hjertet forteller meg at… De færreste stiller spørsmål ved slike utsagn. De har vært og er en stor del av vår dagligtale, og blir av mange sett på som ganske så selvfølgelige. Vel og merke innen områder som ikke er faretruende på noen måte, da må fornuft, analyser og ekspertise til, tror vi. Deler av den mer alternative befolkningen oppfatter intuisjonen som mer presis enn fornuften, i det man har lært seg å skille på hva som er hva. Det er derfor det er meditasjonskurs, retreats, tarotkurs og annet som har som formål nettopp å opplyse og lære mennesker om hvordan vi skal få kontakt med vår indre stemme - den stemmen som mange mener tilhører intuisjonen. Intuisjonen lever et hardt liv i vår vestlige verden. Det er mye støy rundt oss og det materielle fokus er skarpt og legger beslag på en stor del av vår tid og energi. Samfunnet er i tillegg meget intellektuelt orientert, i forhold til de oppfatninger som råder om at fornuften er tingen. Hvordan den skal utvikles og brukes er det de offisielle læresteder som forvalter. Alle andre skoler utenfor det etablerte blir til en viss grad tolerert, men mange rister smilende på hodet i det de tror seg usett. Like etterpå krysser de samme mennesker av på Lottokupongen etter magefølelsesmetoden.

Samtidig kjenner vel de fleste av oss et og annet menneske, gjerne en kvinne, hvis intuisjon som oftest stemmer. Vi spør gjerne dette mennesket om råd i ulike spørsmål, og jo mer vi erfarer at vedkommende tante eller bestemor har rett, jo mer stoler vi på opplysningene, inntil et visst punkt. For et eller annet sted underveis er vi nødt til å finne svaret i oss selv. Uansett hvor nøyaktig et annet menneske kan være i sine råd og forutsigelser vil det være spørsmål i livet som vi selv kan og må svare på. Dels fordi enkelte sannheter bør komme innenifra, og dels fordi det er grenser for hvor mye et annet menneske skal bære ansvaret for våre avgjørelser. Hvis vi ønsker å være intuitive, er det derfor nødvendig å bli kjent med dette fenomenet i oss selv.

Det er også mange som har opplevd i glimt bare å vite at noe kommer til å skje, alt fra små overraskende ufarlige telefoner, til hendelser som inkluderer sorg og død. Den vanskelige biten blir å kunne "se" slike hendelser og episoder bevisst.

Er intuisjonen en sjette sans? Tilbake